| 2016 | 10 | FAGBLADET ~ 37 Hva vil politikerne gjøre i et stadig mer presset boligmarked? ARBEIDERPARTIET • Det offentlige må legge til rette for at det bygges flere boliger. • Styrke Husbanken. HØYRE • Avbyråkratisere og forenkle for å øke byggetakten. • Styrke BSU-ordningen og bostøtten. MILJØPARTIET DE GRØNNE • Øke ligningsverdien for bolig nummer to til 90 prosent. • Redusere skattefradraget på boliglån. FREMSKRITTSPARTIET • Gjøre det enklere å regulere og planlegge boligtomter. • Øke sparebeløpet i BSU-ordningen. KRISTELIG FOLKEPARTI • Legge til rette for boligbygging og raskere regulering. • Skjerpe beskatningen for boliger man ikke bor i. SENTERPARTIET • Redusere byråkratiet for å øke boligbyggingen. • Endre skattereglene for å få økt investering i næringslivet. SOSIALISTISK VENSTREPARTI • Redusere skattefavoriseringen av bolig. • Husbanken og det offentlige må ta en mer aktiv rolle i boligmarkedet. VENSTRE • Sikre mer effektiv saksbehandling i bygge- og plansaker. • Bygge flere studentboliger og øke lånerammene til Husbanken. nyte godt av prisstigning, skattefri gevinst ved salg av bolig og skattefradrag av rentene på boliglånet, betaler de som står utenfor prisen. Bjørnstad mener at skatt på bolig er det eneste som vil hjelpe. – Det er god samfunnsøkonomi, men få politikere vil snakke om det, fordi de som vil nyte godt av mer beskatning på bolig ikke utgjør en stor nok del av dagens velgermasse, mener han. BOR HJEMME PÅ GUTTEROMMET En av dem som føler at veien inn på boligmarkedet er lang, er Andreas Fossum Haug (24). Han jobber som mekaniker i Oslo Sporveier og bor hjemme på gutterommet. – Jeg prøver så godt jeg kan å spare egenkapital, men jeg ser at boligprisene stiger mer enn jeg klarer å spare. Det er ikke veldig motiverende, sier han. Fossum Haug tjener i overkant av 400.000 kroner i året. Han har spart over 100.000 kroner i egenkapital, men ser at det blir for lite når han en dag skal kjøpe seg bolig. I hvert fall i Oslo. – Jeg har lyst til å flytte hjemmefra, men har ikke lyst til å leie. Det er som å kaste pengene ut av vinduet. Hvis jeg skal betale mye i leie, har jeg i hvert fall ikke råd til å spare opp egenkapital, sukker den unge mekanikeren, som har mest til å bo i Oslo. – Jeg vil vurdere å flytte ut av hovedstaden for å få kjøpt meg noe, men jeg vil jo gjerne bo i Oslo etter hvert. Det er her jeg føler meg hjemme, sier Fossum Haug. PRISENE PRESSER UT ARBEIDSKRAFT I storbyer som London har skyhøye boligpriser tvunget lærere, sykepleiere og andre mennesker med viktige roller i samfunnet, ut av byen. Det har igjen ført til at det er vanskelig å få tak i nok arbeidskraft. Økonomer i Samfunnsøkonomisk analyse har intervjuet personalsjefer i norske kommuner for å se om det samme skjer i pressområder her hjemme. – I Oslo ser vi ikke tegn på at høye boligpriser skaper mangel på arbeidskraft, men fortsetter boligprisene å stige, havner vi der, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad. Hjemme i leiligheten på Grünerløkka er Ragnar og Ingrid bekymret for hvilket boligmarked som møter de tre barna deres, to tvillinger på 21 år og en på 17, den dagen de forlater redet. – Prisveksten siden vi kjøpte er helt syk. Stakkars barna våre som skal ut i dette boligmarkedet, sier Ingrid. FOTO: SCANPIX SKYHØYE PRISER: Boligprisene i hovedstaden har steget langt mer enn i resten av landet. Sjeføkonom Roger Bjørnstad advarer mot at det kan presse viktige yrkesgrupper ut av byen og gi mangel på arbeidskraft hvis trenden fortsetter.  fbaargang2016 fbseksjonFEL