baksiden av renovasjonsbilen mens bilen kjører inntil 30 kilometer i timen. På en slette tar vinden tak. Snøfokk. Tuvan ruller hetta på jakka over hodet og holder seg fast. Om ei stund stopper de på tunet til et gårdsbruk. – Fryser du? – Nei, jeg er vant til kulda. Jeg har jobbet med dette i mange, mange år, sier Tuvan, som ikke bruker lue denne dagen. – Når det nærmer seg 20 minusgrader finner jeg fram både lue, bøff og en ekstra varm dress, kanskje også et ekstra par hansker. I sprengkulda er det verst for fingrene. De fryser lett. Tuvan er nesten aldri sjuk, heller ikke forkjølet. Kanskje det er den friske lufta og fysisk arbeid som gjør susen? På en smal bygdevei møter vi en traktor med en bred snøplog. Og en annen traktor som trekker med seg et stort lass tømmer. Over de mektige fjellene i Alvdal skinner ikke sola denne dagen. Men lyset farger noen skyer rosa og rødt. Himmelen er for det meste grå, men noen steder også blå. Det er tid for pause i Alvdal sentrum. Tuvan har vært renovatør i 13 år, Grimsgård er ganske ny. Etter pausen bytter de roller. Tuvan kjører, Grimsgård bærer sekker. Om et par timer er alle sekkene hentet. De setter kurs mot Tolga, noen mil lengre nord, der alt søppelet tømmes. Papiret tømmes i den ene enden av industrihallen, plast i den andre. «Takk for god sortering», står det bak på bilen. Renovatørene utfører en viktig jobb. Miljøvennlig. Og de blir satt pris på. – Vi møter mange hyggelige mennesker. Eldre venter på oss for å slå av en prat. Og til jul fikk vi både twist, konfekt og hilsner fra de vi henter søppel hos. – Arbeidsmiljøet er godt. Vi trives som renovatører, sier Tuvan og Grimsgård – Tida går fort. Vi vet hva vi skal gjøre. Det er bare å stå på og få jobben gjort, sier de. FOTOREPORTASJEN / RENOVASJON 1 56 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonFEL