52 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 | portrettet museet, der hun bruker mesteparten av tida ved Tingvatn besøkssenter på Snartemo. OG DET VAR INTERESSEN FOR GAMLE FAG, og ikke minst formidlingen av dem, som gjorde at hun meldte seg på som deltaker til Anno. – Jeg syns det er viktig å dele kunnskap, og tv er en effektiv måte å gjøre det på. Det forstod jeg da jeg hørte om en femåring som fortalte moren at han skulle ut og bygge en kalkovn, for det hadde han sett på tv. Hvis dette er måten å få en femåring til å bli interessert i gamle håndverkstradisjoner, så er det noe jeg har lyst til å være med på, forteller hun. – I tillegg var også dette en sjanse til selv å lære noe om de gamle håndverksfagene. Jeg er jo absolutt ikke svenn i noen av de fagene vi skulle prøves i. Det kunne være frustrerende å rote med nye ting og lære nytt med nærgående kameraer rundt seg hele tida, ikke minst når det var mange ulike meninger om hvordan ting burde gjøres. Men vi lærte mye alle sammen, og jeg tror alle er stolt av det vi fikk til. SELV HAR HUN MÅTTET LÆRE seg mange håndverksteknikker, etter at hun og samboeren flyttet inn i på en doktorgård fra 1901utenfor Kristiansand. – Det er ikke akkurat et oppussingsobjekt, men mer en restaureringsprosjekt – et livslangt et, smiler hun. – Men jeg har aldri vært redd for å ta et tak med sagen. Og samboeren min har aldri vært redd for en runde med støvsugeren. Hos oss eksisterer det ikke noe som heter «mannfolkarbeid » eller «kvinnfolkarbeid». Bare arbeid som skal gjøres. – Og jeg syns jeg har vært en god rollemodell når datterdatteren min på fire kommer med målebåndet og vil hjelpe til å snekre. KATJA VAR SPENT da serien begynte å rulle over skjermen i mange hundre tusen hjem rett etter nyttår. – Vi hadde kamerafolk rundt oss 18 timer i døgnet, og jeg vet jo ingenting om hvordan serien er klippet sammen og hvordan vi kommer til å bli framstilt. – Jeg misliker slurv, både hos meg selv og hos andre, og jeg kan nok være ganske bestemt i blant, medgir hun. – Jeg håper jeg ikke ender som en sånn «riksbitch». hvert begynte sørlandssola på meteorologenes fjernsynskart å friste mer og mer. Og turen gikk sørover til Kristiansand, der hun også ble vervet som medlem i Fagforbundet. – I løpet av frisørårene mine tok jeg fagbrev både som herre- og damefrisør. Og jeg var også en av de seks første som tok EU-sertifikatet som blant annet vi i Frisørenes Fagforening har vært en pådriver for, forteller hun. Som mange andre frisører hadde imidlertid Katja begynt å få problemer med luftveiene og ble overømfintlig for parfyme og andre kjemikalier i kosmetikk. I 2008 klar beskjed fra legen: Du skal ikke tilbake til frisørsalongen! DERMED KUNNE HUN KONSENTRERE SEG om å være tillitsvalgt, ved siden av arbeids- og velferdsstudier ved Universitetet i Agder, der hun har skaffet seg både en bachelor og en mastergrad i velferdsstudier. Men det var den historiske interessen og interessen for gamle fag og tradisjoner som til slutt førte henne inn i en ny jobb. I fjor ble hun ansatt som museumsformidler ved Vest-Agder- MUSEUM: Interessen for historie og gamle håndverkstradisjoner har ført Katja inn i en jobb som museumsformidler.  fbaargang2017 fbseksjonFEL