| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 63 SPRÅKMAKT Du får hva du etterspør HAR DU NOEN GANG TENKT over måten du spør eller sier ting på? Med små og enkle grep kan du gi din beskjed eller info på en måte som oppfattes positivt av din kollega. Jeg hørte en gang et radiokåseri av fotballtrener Tom Nordlie der han presiserte at måten vi sier ting på påvirker mottakelsen og resultatet du ønsker. Bare ved å bytte om på setninger, kan du forhindre at et budskap oppfattes negativt og vanskelig å oppnå. Eksempel: «Dette skal vi nok få til, men det vil koste oss dyrt.» Hva er det siste vi hører her? Jo, en negativ vending som sannsynligvis med en gang gjør sitt til at vi ser svart på et prosjekt. Men om du snur på setningen: «Det vil koste oss dyrt, men dette skal vi nok få til.» Akkurat de samme ordene, men det positive kommer til slutt, og da er det det som fester seg i hjernebarken vår. Jeg vil påstå at det første eksempelet er det som oftest blir brukt, og at suksessraten garantert hadde blitt større hvis vi hadde lært oss å bruke det andre. I PMTO (Parent Management Training Oregon) blir man som terapeut eller rådgiver drillet i ting som dette, og det er en lærdom jeg prøver å ta med inn i arbeidet som hovedverneombud. Jeg kommer kanskje på en arbeidsplass hvor arbeidsmiljøet har gått seg litt surt. De skuler på hverandre og finner svært lite positivt i tilværelsen. «Hvordan ønsker du arbeidsmiljøet her skal være?» «Jeg vet ikke. Jeg er bare så lei av all korridorprat og klaging.» «Så det du egentlig forteller meg er at du ønsker et arbeidsmiljø hvor dere tar opp ting i et felles forum, og at dere der kan prøve sammen å finne løsninger på utfordringene dere har?» Verre er det ikke. Jeg kunne kjapt kastet meg på misnøyebølgen og bekreftet at arbeidsmiljøet var elendig og at jeg skjønte så inderlig vel at personen var lei av dette. Men da har jeg jo gjort det vanskeligere for meg selv og dem det gjelder med å finne løsninger for akkurat dette arbeidsmiljøet. Jeg har bekreftet surheten i stedet for å fokusere på det de kan oppnå. Vi er tidvis alle barn som reagerer på barns måte når de hører nei, ikke eller stopp i slutten av en setning. Det hjelper ikke hvor mye positivt som kom i forkant av setningen, for det er det siste som blir sagt som fester seg. Og er det siste preget av negativitet, problematisering eller oppgitthet, ja da er det det man får. Utfordring: Studér og analyser deg selv når du gir en beskjed. Har du det vanskelige først eller sist i setningen? Hiver du deg på og bekrefter misnøyebølgen når du får en henvendelse om et arbeidsmiljø som kunne vært bedre, eller sier du indirekte at du forstår og direkte kommer med positivt svar eller forslag? Jeg tror du vil bli overrasket, og det beste er at det skal ikke så mye til for å endre din holdning på akkurat dette. Det vil kreve litt av deg å snu gamle vaner, men jeg er veldig sikker på at det klarer du lett. Gunhild M. Kvåle, HVO Kvinnherad kommune. FOTO: COLOURBOX SAMARBEID: Hvordan ordlegger du deg? Det har stor betydning for samarbeidsklimaet om du legger vekt på problemet eller løsningen. Studér og analyser deg selv når du gir en beskjed.  fbaargang2017 fbseksjonFEL