portrettet HAN VOKSTE OPP uten søsken i et Stavanger i oljerus. Med islandsk far og norsk mor, en journalist og en lærer. Begge kommunister. Moren har i et tidligere intervju sagt at Mímir hadde fri oppdragelse. – Jeg husker nok litt flere regler enn hun gjør, men jeg var heldig da jeg vokste opp. Foreldrene mine hadde det greit økonomisk. Jeg fikk hele veien høre at jeg var en flink og spesiell gutt. – Jeg ble degga ganske mye med. Det er synlig på meg i dag. Jeg fikk en solid dose selvtillit hjemmefra. MÍMIR LÆRTE Å LESE som treåring. Han knakk koden selv, visstnok uten oppfordring fra foreldrene. Han brukte mye tid på skolearbeid. Etter videregående var det stopp. – Jeg skulle selvfølgelig på universitetet, fordi det var det som var forventningene hjemme hos meg. Men det greide jeg ikke. Han ble rastløs. Var ikke strukturert nok til å sitte på lesesalen dag ut og dag inn. Moren var kjempeskuffet. – Jeg mener at jobb er vanvittig mye viktigere i folks liv enn utdanning. Så lenge du kan få en jobb hvor du kan lære yrket ditt, som jeg har gjort i journalistikken, tror jeg det er det beste for veldig mange. Mímir snakker om foreldregenerasjonen som han mener har et hellig forhold til utdanning. Og om målet om å få alle gjennom videregående skole. Han kaller det et sosialt eksperiment av idiotiske dimensjoner. På en måte kjenner han seg igjen i guttene som dropper ut av skolen. – Du er ikke dum bare fordi du ikke går på universitetet, men for mange gutter skyldes skoletrøtthet et behov for å ha konkrete oppgaver å forholde seg til. Men jeg skjønner at ikke alle som dropper høyere utdanning kan bli nyhetssjefer, så der skiller jeg meg kanskje litt ut. arbeidsinnvandring er et problem for vanlige arbeidsfolk i Norge. Det presser ned lønningene, det gjør det umulig å kontrollere arbeidsvilkårene til folk, og vi klarer ikke å fagorganisere dem som kommer. Den viktigste grunnen til at dette ikke har vært hovedsaken til Rødt eller SV, er at de har vært redde for å bli kalt rasister. SELV HAR HAN MANGE VENNER som ikke bryr seg om politikk. Han kommer også godt overens med folk som har et annet politisk syn. – Jeg tror de fleste i Norge har venstreorienterte instinkter. Folk mener det er bra med likhet, at privatisering fungerer dårlig og blir forbannet når rike folk får en milliard her og der. Det er en gigantisk katalog av saker du skal mene det rette om, og det gjør at mange ikke føler seg hjemme på venstresida. – Hvis du er for de sentrale verdiene, må du kunne ha en annen mening om et eller annet dyrevern, egne toaletter for transpersoner eller Palestina. De eneste han aldri kommer til å bli venner med, er de han kaller kvalme rikinger, de som ikke skjønner at andre faktisk tjener dårligere enn dem selv. Avholdsfolk er det også få av i omgangskretsen. – Å ta en fest er hobbyen min, så det er ganske naturlig. ARVET: Mimir ble med i AUF som 15-åring, et lite ungdomsopprør, før han ble leder av Rød Ungdom. – Begge foreldrene mine er kommunister. Det går litt i arv. Jeg mener at jobb er vanvittig mye viktigere i folks liv enn utdanning. 48 ~ FAGBLADET | 4 | 2017 |  fbaargang2017 fbseksjonpdf