12 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 | gevinsten tilsvarende stor hvis beboerne klarer å spise sunnere og gå ned i vekt. Tanken på at beboerne blir friskere og trenger mindre medisiner med bedre matvaner motiverer henne til å fortsette med nye kostholdsprosjekter. – Mitt mål er at vi skal se på kostholdet som like viktig som medisiner, sier hun. PROSJEKT FOR BEDRE KOSTHOLD «Godt kosthold er god omsorg» er navnet på et prosjekt som Cecilie Juul har utviklet sammen med en annen miljøterapeut og en vernepleier i Tromsø kommune. Ansatte i boliger for mennesker med utviklingshemning får tilsendt e-poster to ganger i uka i åtte uker. Hver e-post inneholder en leksjon på mellom tre og sju minutter om kosthold og ernæring. Målet er å heve kompetansen i personalgruppa og dermed bedre kostholdet i boligene. Leksjonene er basert på kosthåndboka og Helsedirektoratets retningslinjer. Et pilotprosjekt ble gjennomført ved tre boliger i Tromsø fra 2013 til 2015. En kunnskapstest før kursstart og en etter viste at deltakerne lærte mye. Men under halvparten trodde de ville få til en bedre praksis der de arbeidet. Da prosjektgruppa begynte på selve prosjektet i 2015, deltok personalet ved tre virksomheter i Tromsø, Balsfjord og Harstad. Nå ble lederne ved tjenestestedene mer involvert, og hver bolig fikk sin ressursperson. Slik ble det større engasjement i hele personalgruppa. Kunnskapsnivået til deltakerne økte, og denne gangen trodde hele 95 prosent av deltakerne at brukerne ville få et bedre kosthold som følge av kurset. ET FORBILDE Cecilie Juul ser fram til den dagen alle beboerne på Storvoll spiser som Gøril Dyrstad. Samtidig PÅ JOBB / UTVIKLINGSHEMNING OG OVERVEKT DAGENS RETT: – Sunt er sunt året rundt, sier Gøril Dyrstad. Hun spiser frukt og grønt hver dag. «Mitt mål er at vi skal se på kostholdet som like viktig som medisiner. » MILJØTERAPEUT CECILIE JUUL  fbaargang2017 fbseksjonFEL