74 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 | Ny sosial underklasse I Finland pågår det en dragkamp mellom høyresiden, som vil øke fleksibiliteten for å forsterke konkurranseevnen og venstresiden som vil ha flere reguleringer av arbeidsmarkedet. Andelen arbeidstakere som jobber, men som ikke har fast jobb, vokser i hele den vestlige verden. De som jobber slik, danner grunnlag for en ny sosial underklasse, de prekariære. Felles for disse er jobb på korttidskontrakter, de er ringevikarer, frilansere eller jobbsøkende migranter. Og de er det permanent. De bytter timer mot penger. Livet er preget av utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for de har aldri helt fri når de må jakte etter jobb. Det er vanskelig å legge planer. Prekariatet er en raskt voksende klasse. Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkurransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med trygge ansettelsesforhold. Kilde: wikipedia KAMP OM LØNNA Hun forteller at det alltid er et slit å få utbetalt det hun har krav på. – Det stilles spørsmål om hvor mange timer jeg jobber, jeg må kjempe for å få utbetalt det jeg har krav på, og ofte får jeg pengene en måned senere enn jeg skulle hatt dem, sier Nieminen. En annen utfordring er hvis de hun er personlig assistent for blir syk. Da har hun verken jobb eller lønn. – Vi kan ha planlagt en utflukt over mange timer som plutselig ikke blir noe av, og dermed er jeg også uten lønn. Dette skjer dessverre ofte. PRESSER PRISENE Nieminen er bekymret over omfanget av nullkontrakter. De fleste som jobber i det samme bemanningsbyrået, er på nullkontrakt. Kommunene kjøper personlige assistenter fra selskaper som presser prisene hardt. – Jeg kjenner mine rettigheter og får utbetalt lønnen min. Men mange som er yngre enn meg, kjenner ikke til noe annet enn denne typen kontrakter og tror kanskje at arbeidslivet er tilfeldig og uten rettigheter. – Lån i banken vet jeg heller ikke om jeg får. Med den usikre inntekten jeg har, ville jeg aldri gitt meg selv lån i hvert fall. KJEMPER FOR RETTIGHETENE – Fagforbundet ønsker ikke velferdstjenester på anbud. Vi vil at de skal utføres i offentlig regi, sier Raymond Turøy, leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet. Han sier at per i dag er ikke nullkontrakter utbredt innenfor de yrkene Fagforbundet organiserer. Men Turøy viser til eksempler fra England hvor hjemmetjenesten får betalt for oppdragene de har hjemme hos brukerne, men ikke for kjøringen mellom. – Vi må passe på slik at vi ikke får tilstander som i England og Finland her i landet også. Derfor må vi få en ny regjering til høsten som ikke åpner døra for midlertidige ansettelser på vidt gap og dermed også åpner opp for slike nullkontrakter, sier Turøy. MELLOM OSS / NULLKONTRAKTER FOTO: PRIVAT UTEN SIKKERHET: Tiitta Nieminen jobber alt fra 16 til 160 timer i måneden. På nullkontrakter får hun ikke fast ansettelse eller regulert arbeidstid. Og heller ikke mulighet til å planlegge fram i tid. ALLTID PÅ VAKT: Veikko Lehtonen, ansvarlig for kollektive avtaler i JHL, tilsvarende Fagforbundet i Finland, sier de ansatte alltid må være klare til å ta imot en jobb, uten løfter om en faktisk jobb. FOTO: INGEBORG VIGERUST RANGUL  fbaargang2017 fbseksjonFEL