DERFOR ER VI OPPTATT AV FORSKJELLER DU HAR KANSKJE allerede lagt merke til det, men dette nummeret av Fagbladet er litt annerledes enn det pleier. Vi vier så å si hele bladet til temaet ulikhet, som har vært en av valgkampens store saker. Journalister i Fagbladet og LO-Media har i løpet av våren invitert seg selv inn i livene til noen av dem som merker forskjellene best. De på bunnen av lønnsstigen, de som har mistet jobben, de som aldri kom så langt at de fikk en jobb å miste, de som tilhører den økonomiske eliten, og de som hver dag ser skyggesiden av andres rikdom. Resultatet av alle disse møtene, kan du altså lese på de neste sidene. FORSKJELLSDEBATTEN er noe velgerne er svært opptatt av. Ifølge en meningsmåling som er gjort for Fagbladet og LO-Media, så er økte forskjeller noe av det norske velgere bekymrer seg mest for. Og det er kanskje ikke så rart. Likhetsidealet står nemlig sterkt i Norge, og er noe vi er stolte av. Når vi snakker med utlendinger, så er det gjerne den korte veien fra topp til bunn vi trekker fram som suksessoppskriften på hvorfor vi har det så bra. Det kanskje fremste symbolet på det hele har vært bildet av kong Olav på trikken. Og inntil nylig kunne vi si at selv kronprinsbarna her til lands går på offentlig skole. DETTE ER I FERD MED Å ENDRES. Vi er ikke så like som vi liker å tro, konkluderer forskere som har undersøkt lønninger, formuer, boligområder og utdanningsresultater i Norge de siste tiårene. Forskjellene er små sammenlignet med andre land, men de øker raskere her. Det blir flere fattige barn, og andelen svært rike, som tjener opp mot 20 millioner kroner i året og har en formue i 100-millionersklassen, øker. Som en arvelig sykdom føres denne rikdommen videre fra generasjon til generasjon. I byene er tendensen at denne økonomiske eliten klumper seg sammen i avgrensede boligområder, omgås bare mennesker som er like dem selv, og sender barna sine på de samme skolene. Gjerne privatskoler. Når folk med høye inntekter bor ett sted, og de med lavere inntekt ett annet, så kan det til syvende og sist prege oppfatningene vi har om oss selv, om andre og hvordan vi ser på samfunnet. OG MENS VI ER INNE PÅ hva forskerne sier om ulikhet: All forskning viser at jo mer ulikhet, jo lengre blir listen over ting vi ikke vil ha. Samfunn med stor ulikhet kjennetegnes nemlig av mer stress, mer mistillit, mer utrygghet, mer kriminalitet, mer angst, mer sykdom og mer sosial uro. Debatten om ulikhet preges ofte av tall og vanskelige statistiske begreper. Problemet er bare at du føler deg ikke mindre fattig selv om en politiker vil flytte på fattigdomsgrensen, slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslo i sommer. I PROSJEKTET Forskjell på folk presenterer vi også tall og grafer som viser hvordan ulikhetene har økt i Norge. Men først og fremst har vi ønsket å få fram historier om hvordan folk opplever ulikhet. Hva de føler, mener og tenker. Derfor kan vi love at du ikke vil sitte uberørt tilbake etter å ha lest disse historiene. Eller av å lese vinnerbidragene i Fagbladets skrivekonkurranse om ulikhet. For selve poenget med ulikhet, er at det handler om følelser. Det handler om at vi mennesker er sosiale vesener, som sammenligner oss med naboer, venner og folk vi ser på TV eller i sosiale medier. Folk er i det hele tatt veldig vare for forskjeller, særlig når de oppleves som urettferdige. Og som sosialpsykologen Keith Payne sier: Bare det å føle seg fattig kan føre til like mye depresjon, kronisk smerte og færre leveår som det å faktisk være fattig. Og jo større gapet er mellom trinnene i samfunnsstigen, jo større er risikoen for at dette skjer. Derfor er det viktig å jobbe for å utjevne forskjeller. Også i Norge. Det er først og fremst en politisk oppgave. Du kan bidra med ditt ved å bruke stemmeretten. HEGE BREEN BAKKEN ANSVARLIG REDAKTØR «Forskjellsdebatten er noe velgerne er svært opptatt av.»  fbaargang2017 fbseksjonFEL