22 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 | Tarjei Vesaas Debutantpris for 2016, står det svart på hvitt, i glass og ramme. Diplomet har fått plass på stueveggen hjemme hos Jan Kristoffer Dale. For en som har vokst opp med et taperstempel i panna, er det uvant å venne seg til all hederen og æren. – Jeg tenker fremdeles på meg selv som en som ikke fikk det helt til. Samtidig vet jeg jo nå at jeg kan. Få det til. Det var novellesamlingen Arbeidsnever, som handler om folk som faller gjennom i samfunnet, som skulle snu opp ned på tilværelsen. Selv om det kanskje skal mer til enn et diplom og gode anmeldelser for å endre på et dårlig selvbilde. – Du blir ikke kvitt mange år med usikkerhet og selvhat over natta. BLE MOBBET FRA FØRSTE DAG Den unge mannen, kritikerroste forfatteren, barnehagelærerstudenten og ringevikaren, vokste opp på en gård i Froland, like utenfor Grimstad. De var en familie på fire: Jan Kristoffer, tvillingbroren Knut, mamma og pappa. Fra han gikk inn porten på barneskolen, gjennom ni år på grunnskolen og tre år på videregående ble Dale og tvillingbroren mobba. Da han forlot skolebenken, var det uten studiekompetanse. – Det gikk så mye tid på både å grue seg til skolen, grue seg til friminutta, grue seg til gymmen, grue seg til bussen at jeg ikke klarte å fokusere på fagene. Da jeg kom til videregående, var jeg helt utslitt, minnes han. DEL AV EN DYSTER STATISTIKK Hvert år er det cirka en firedel av elevene på videregående som ikke fullfører. Men det er store kjønnsforskjeller. Hele 33 prosent av guttene dropper ut, mot 22 prosent av jentene. De som ikke fullfører, har også høyere risiko for å bli arbeidsløs, ufør eller lavtlønnet. Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring, oppgir mobbing, ensomhet og psykiske problemer som hovedårsaker til at de slutter, ifølge en rapport fra Nordlandsforskning fra 2012. Disse utfordringene har ofte oppstått før elevene begynte på videregående. – Alle de tre åra var bare en vanvittig mislykka affære, forteller Dale om tida på videregående. Både han og broren var arbeidsledige etter videregående. I 2006 fikk Jan Kristoffer vikaroppdrag ved Arendal bryggeri gjennom et bemanningsbyrå. Mesteparten av tida gikk han på toukerskontrakter. Etter fem år med flaskesortering ble han fast ansatt, men etter kun et halvt år ble han nedbemannet og enda en gang arbeidsløs. Han visste jo hvordan det var å være arbeidsledig, og orket ikke tanken på å ikke ha noe å gå til, ikke ha penger. Ikke ha et liv. ARBEIDSLEDIG UTEN FRAMTID Forfatterspiren har mye til felles med karakterene i Arbeidsnever. I den første novella blir vi kjent med Trygve som jobber som ufaglært flaskesorterer på et bryggeri. Han gruer seg til å gå på jobb hver dag, men han skal bli pappa, har ingen utdannelse, ikke lappen og toukerskontraktene på bryggeriet kan ta slutt når som helst. Han har ikke noe valg. Jan Kristoffer Dale fikk aldri vitnemål, var arbeidsløs i fire år og sorterte flasker på bryggeriet i fem år. Nå har han skrevet boka om sliterne blant oss. De vil han gjerne at vi skal snakke mer om. TEKST: CAMILLA ØVREBØ ONDRCKOVA FOTO: KJELL INE SØREIDE Skoletaperen Jeg tenker fremdeles på meg selv som en som ikke fikk det helt til. #forskjellpåfolk | valg 2017  fbaargang2017 fbseksjonFEL