50 ~ FAGBLADET | 8 | 2017 | portrettet tapt så det suste. Fagforbundet tok ut sine i sympatistreik, og da ble det en ordning etter fem uker, sier Sæther. Da streiken var over, kom hun på arbeidsplassen med bløtkake. Sjefen slapp henne ikke inn. Nordmøringen har jobbet heltid som tillitsvalgt siden 2002. Hun startet i Norsk Kommuneforbund, og fortsatte i Fagforbundet da det ble stiftet i 2003. I 2008 ble flere foreninger i Trondheim slått sammen. Før man gjorde det samme i Oslo, ledet hun landets største forening med 8000 medlemmer. LO-miljøet i Trondheim er kjent for å være radikalt, med representanter for hele venstresiden. – Å få alle nyansene er en berikelse for fagbevegelsen, herlighet. Å være forskjellig er en stor læring, mener hun. Selv er hun medlem av Arbeiderpartiet og en del av venstresiden i partiet. – Jeg har vært medlem så lenge jeg husker. NÅ ER HUN BLITT UKEPENDLER, og savner vennene. Og datteren, selvfølgelig. – Vi snakkes og meldes mange ganger hver dag. Sykdom gjør at hun er avhengig av meg, men hun klarer seg fint selv. Herregud, hun er jo 20 år. Arbeidsområdene til Kristin Sæther i LO-ledelsen ligger innenfor helse, rus, barnevern og barnehager. Det som er uvant, er at kalenderen plutselig styres av andre. klare og tydelige i ledelsen er veldig bra. Fagbevegelsen består av mer enn Youngstorget, sier Edvin Helland. KRISTIN SÆTHER VOKSTE OPP på en gård på Nordmøre. – Mens de andre jentene gikk for å bade, måtte jeg hesje, husker hun. Etter hvert skjønte hun at framtida var helse eller mat. Det var ikke snakk om noe annet. – Jeg var jo i aktivitet hele tida. Slik er jeg fortsatt, sier hun. Etter utdannelse som hjelpepleier begynte hun å jobbe på en bolig for tilrettelagte tjenester, med en svært utagerende autist. 29 menn og en kvinne passet ham. De var tre på hvert skift. Da hun ble gravid med sin nå 20 år gamle datter, måtte hun straks ut av teamet. Med jobben fulgte medlemskap i Fagforbundet. På sitt første årsmøte ble hun valgt som ungdomstillitsvalgt, og sendt på alle slags kurs og konferanser. – Du blir det som ung. Det er snedig, det der. Men jeg er flink til å ta ansvar. Jeg føler egentlig stor frihet når jeg har ansvar og kan stå i front. Det er kanskje motsatt av det som er vanlig. Men da er jeg i mitt ess, sier Sæther. Datteren har hun vært eneforsørger for siden hun var ett år. Det har imidlertid ikke hindret henne fra å være både støttekontakt og besøkshjem i tillegg. VED SIDEN AV FAGBEVEGELSEN, har hun vært aktiv i «Nei til EU» siden folkeavstemningen i 1994. – Jeg har sett så mange arbeidsplasser bli rammet av EØS-avtalen, påpeker hun. Men presiserer: – Jeg er alltid lojal overfor vedtak som fattes der jeg er. Havnearbeiderne som har streiket i Tromsø, har hun besøkt 20 ganger. Minst. – Jeg har en iboende holdning om at når fagbevegelsen er i streik, er det ikke noe tull. Da støtter vi opp om det, okke som. Som på Sentrum Røntgen i Trondheim i 2008. Fem medlemmer var i streik. – Vi var ingen ting uten støtte. Da hadde vi – Jeg føler egentlig stor frihet når jeg har ansvar og kan stå i front.  fbaargang2017 fbseksjonFEL