40 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 | Muhammed er en av de heldige. Han kom fra et mottak i Fosnavåg og rakk å bo noen måneder på Hareid. Nå skal han bosettes i Vanylven i Møre og Romsdal. Hakim er lei seg for at Muhammed skal flytte. Samtidig gleder han seg på kameratens vegne som får sjansen. Begge forteller om en flukt fra Afghanistan via Iran og så over til Europa via båt fra Tyrkia til Hellas. Muhammed drømmer om at alle vennene hans en dag skal få positivt svar og ikke må reise hjem til Afghanistan. Han sitter på rommet og hører om de andre som vil reise vekk. – Jeg kan ikke dra tilbake til Afghanistan, men UDI tenker ikke slik. Muhammed forteller at han ikke klarer å sove om natta. Han tenker på alle problemene, på livet og på hva han skal gjøre. – Jeg har begynt å røyke. Det hjelper litt. Kanskje. / tema / oktoberbarna / På Hareid har de opplevd selvskading, selvmordsforsøk, angst, spisevegring og uro. Etter at Hareid mottak åpnet dørene for enslige, mindreårige, asylsøkere i 2015, bodde det 50 ungdommer her. Med usikkerheten som følger med å bo på vent, økte også uroen i mottakene. – Gruppedynamikken endret seg så å si over natta. Vi hadde fem reelle selvmordsforsøk på kort tid, sier mottaksleder Iselin Aske (bildet). Hun forteller om kaotiske forhold på mottaket for et års tid siden. – Det kom rett etter en bølge med avslag. Guttene gikk fra å ha håp til ingenting, sier mottakslederen. – Det har vært tøft. Jeg kan ikke legge skjul på det. De ansatte forteller om ungdommer som blokkerte døren til rommet sitt, og at de ansatte måtte bruke øks og slegge for å komme seg inn. Beboerkontakt Moses Onen har knust dører og kastet seg etter klorinflasken som en av ungdommene var i ferd med å drikke. Det ble en kamp mellom en desperat ungdom og en fortvilet ansatt. – Hadde jeg kommet ett minutt senere, hadde det vært for sent, sukker Onen, og sier han føler seg fanget i håpløsheten. Kristine Husøy jobber med tidlig intervensjon på mottaket. Hun har også opplevd runder med selvmordsforsøk, politi og ambulanse. Husøy forteller om den endeløse ventetida guttene opplever. De har det vanskelig, og en del skader seg selv. – Vi investerer så mange følelser og blir så glad i dem. * Selvskading og selvmordsforsøk EN MAMMA I HÅPLØSHETEN Renholder Helen Jacobs fungerer både som mamma, husmor og trøster på Hareid mottak. Når ungdommene har fått avslag, pleier hun å banke på døra og spørre om de vil ha kaffe eller te. Selv om de svarer nei, gir hun dem det likevel. Hun setter seg på sengen, masserer føttene deres, prater og gråter. Nå gir hun Muhammed en god klem, holder tommelen opp og forteller at dette vil gå bra. Muhammed smiler. Han skal få følge av kompisen Hakim på kjøreturen til sitt nye mottakshjem i Vanylven. Guttene setter seg inn i bilen til Asadullah Rahimi som skal kjøre. – Han har mange venner her og nå skal han flytte. Resten har fått avslag. Det er trist. Jeg vet at Hakim kommer til å bli sittende på rommet sitt og tenke etterpå, sier «mamma» Helen. Nå vet vi at Hakim også ble en del av fluktstatistikken. * 300 FORTSATT BORTE 443 av 913 asylbarn med midlertidig opphold i Norge har forsvunnet, viser en rapport fra NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen. Noen av dem er funnet i andre europeiske land, men nesten 300 av disse barna er i dag fortsatt utenfor norske myndigheters kontroll og har ukjent oppholdssted. Guttene gikk fra å ha håp til ingenting.  fbaargang2017 fbseksjonFEL