60 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 | I SAMFUNNET / KRONIKK DET KAN VÆRE NEGATIVT at nesten alle barn går i barnehage. Familier kan oppleve at samfunnet tar over en viktig del av omsorgsjobben, som tidligere lå hos familien. Men det er viktig å huske på at barnehagens sosiale utjevningsmandat ikke nødvendigvis er en vesentlig årsak til at de sosialt robuste barna får en god oppvekst. Mange barn ville klart seg uansett. De har foreldre som sørger for at de får god og sunn mat, balanse mellom søvn, hvile og aktivitet, og ikke minst det aller viktigste; at de blir møtt med omsorg på en måte som sørger for at de utvikler et godt selvbilde. Mange barn vokser opp i familier som av ulike årsaker er avhengig av at noen tar sosialt ansvar for at de skal klare seg godt. Og det er her forskjellen ligger. Barna som møter trygge voksne hjemme, vil med stor sannsynlighet utvikle seg i riktig retning selv om barnehagen ikke har høy kvalitet. De barna som ikke har det godt hjemme, vil ikke bare oppleve at en barnehage med lav kvalitet stopper utviklingen deres. De har stor risiko for å utvikle seg i negativ retning, noe som med andre ord betyr at dårlige barnehager vil øke forskjellene mellom de ressurssterke og de marginaliserte gruppene i samfunnet. DÅRLIGE BARNEHAGER er barnehager med for få voksne, mangel på varme og grensesettende voksne og barnehager som ikke tar sosialt ansvar for de barna som trenger det. Dette kan barna vise gjennom inn- eller utagerende atferd, og dårlige barnehager vil skylde på negative kvaliteter ved barnet. En god barnehage vil finne rom for barn med ulike behov og personlighet. I dårlige barnehager er det ikke mange nok voksne til at alle barna blir sett og hørt. De heldige barna blir sett og hørt hjemme, og de vil derfor utvikle et positivt selvbilde på tross av manglene ved barnehagetilbudet. I dårlige barnehager gis barna for stort ansvar for egen utvikling. I gode barnehager går de voksne hånd i hånd med barna når de utvikler seg, noe som igjen krever stor nok voksentetthet, og enda viktigere; høy kvalitet på relasjonene mellom barn og voksne. I dag er skolestartere uten bakgrunn fra barnehagen i mindretall, og barnehagen har derfor gode muligheter til å sørge for at de fleste barna vil få en god start på livet. I 1990 var barn i større grad prisgitt foreldres forutsetninger for å skape et trygt liv med rom for positiv utvikling. BARN KOMMER FRA ULIKE HJEM. Noen barn har friluftsforeldre, mens andre har foreldre som er kulturelt interesserte. Noen er samfunnsengasjerte. Noen er høyt utdannede, og andre har ennå ikke fullført videregående skole. Det ene trenger ikke å være bedre enn det andre. Det finnes foreldre som snakker med barna, mens andre har foreldre som knapt snakker til dem. Barndommen institusjonaliseres i stadig større grad. I 1990 var barnehagedekningen under 60 prosent. I dag er den nesten 92 prosent. Kompetente voksne SILJE TALGØ KLAKEGG Pedagog, sosiolog og samfunnsdebattant.  fbaargang2017 fbseksjonFEL