76 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 | E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO Bspaører Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt. FAGBLADETS EKSPERTPANEL ?Hvordan er det rettslige forholdet mellom en arbeidstakers rett til å komme med kritiske ytringer om sin arbeidsgiver og kravet til arbeidstaker om å ivareta arbeidsgivers interesser på en lojal måte? J. F. SVAR: Utgangspunktet er at ytringsfriheten hviler på Grunnlovens paragraf 100 og menneskerettighetene. Den ulovfestede lojalitetsplikten har sitt grunnlag i arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi snakker derfor her om regler med betydelig ulik trinnhøyde. Det innebærer at begrensninger i ytringsfriheten må begrunnes. Sivilombudsmannen har i flere saker uttalt seg om arbeidstakernes ytringsfrihet, blant annet i en uttalelse fra 2014 der han gir utrykk for at begrunnelsen for begrensning i ytringsfriheten «må være relevant og tilstrekkelig i den enkelte sak, og begrensningene må være forholdsmessige. Generelt skal det mye til før lojalitetshensynet tilsier begrensninger i ytringsfriheten». I forarbeidene til den nye Grunnlovens paragraf 100 uttalte departementet at «utgangpunktet bør være at ytringer som påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, må anses som illojale». Dette var ikke Sivilombudsmannen enig i, og uttalte: «Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt være vernet også når arbeidsgivers interesser kan bli skadelidende.» Essensen i Sivilombudsmannens uttalelser er at det skal mye til før grensene for de ansattes ytringsfrihet er overskredet. Ytringer som ikke er underlagt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakernes egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med, både muntlig og skriftlig. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som uønskede, uheldige eller ubehagelige. «Offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om egen arbeidsområde og arbeidsplass» uttalte Sivilombudsmannen. Det må imidlertid understrekes at det som hovedregel bør være tydelig at ytringen er egen mening og ikke arbeidsgivers for å unngå at ytringen identifiseres med arbeidsgiveren. I den ovennevnte saken hadde kommunen laget et eget reglement om uttalelse til pressen hvor det ble stilt krav om at tjenestevei skulle benyttes før en ansatt uttalte seg til mediene. Sivilombudsmannen avviste kravet fordi det ville være uforenelig med Grunnloven. Dette gjaldt både varsling om kritikkverdige forhold etter arbeidsmiljøloven og andre ytringer med kritisk innhold. Geir Høin, forbundsadvokat Ytringsfrihet og lojalitetsplikt i arbeidsforhold Det skal mye til før grensene for de ansattes ytringsfrihet er overskredet.  fbaargang2017 fbseksjonFEL