Fokus Barn som vokser opp med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, kan få alvorlige helsemessige problemer, og de sosiale konsekvensene kan bli omfattende. Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer dette som et folkehelseproblem. Anne Marie Pile Barnevernspedagog, journalist og sexologisk rådgiver fra Universitetet i Agder (UiA). Thomas J. Winther Barnevernspedagog, familieterapeut og sexologisk rådgiver fra UiA. Videreutdanning i klinisk sexologi, i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, i veiledning og i rus/psykiatri. Barn og unge som forstyrrer Historien om Christoffer, den lille lysluggede gutten med de triste blå øynene, er blitt en av de mest omtalte barnemishandlingssakene i Norge. Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år. Han døde 2. februar 2005, i sitt hjem i Kodal i Vestfold, med store hodeskader og andre skader på den lille kroppen. Rettsmedisinere konkluderte med at dødsårsaken var et 17 cm langt brudd i hjerneskallen. I ettertid har alle offentlige etater som var involvert i saken, fått kritikk, og saken har blitt et symbol på systemsvikt og vold mot barn. Voldsutsatte barn opplever ikke alltid at skolen er et trygt og godt sted å være. De er alltid på i alarmberedskap 24 timer i døgnet. Små kropper blir syke av slikt. Nyere forskning viser oppsiktsvekkende funn i forhold til somatisk sykdom. Mennesker som har hatt slike oppvekstvilkår, er overrepresentert på statistikker over forskjellige typer kreft, hjerte-/karsykdommer og infeksjoner. Hjernens stressreaksjonssystem er på hele tiden hos disse barna. Dette fører til at de får permanente endringer i hjernen. Disse barna må bruke all energien sin på å skape mest mulig trygghet, istedenfor å holde på med aktiviteter som trygge barn opplever som gøy og utviklende. syke og få vansker med å bevege kroppen sin fritt. Følelser er vanskelig, fordi de aldri har lært å regulere dem, og de mangler også det emosjonelle språket. Når det gjelder atferd, kan de ha vansker med å styre seg. De kan være aggressive mot andre, slite med søvnvansker, misbruke rusmidler, ha en utagerende seksualitet, ha et unormalt forhold til mat, eller de kan skade seg selv. De kan også være smiskete, opptatt av å bli likt og vise stor vilje til samarbeid. Andre er i opposisjon og har vansker med å godta og forstå regler. Konsekvensene av å vokse opp under slike forhold kan vakt, kritiske, skeptiske, være mange og omfattende. «Når mennesker som har klart fraværende eller viser andre Undersøkelser viser at i tegn på at noe er galt. De er seg godt, på tross av vold og overkant av nitti prosent vant til å måtte skanne av inneliggende pasienter overgrep i barndommen, fortel omgivelsene og situasjonene i rusmiddelomsorgen har for farer. ler sine historier, så var det ikke vært utsatt for seksuelt Kanskje er mor og far straffen som gjorde at de klarte grenseoverskridende stadig beruset, kanskje er hendelser. Når det gjelder seg, men at noen brydde seg.» det våpen hjemme? Kanskje langtidspasienter innenfor sitter de på skolen og er redd for at far dreper mor mens de er borte. Kanskje er de redd for at en av mennene som kjøper sex av mor, skal skade henne. Far er hyggelig og grei en dag, neste dag kan han eksplodere for den minste ting. Barna vet ikke når neste eksplosjon kommer. Derfor er kroppen til disse barna Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, får ofte det som kalles for utviklingstraumer. Det betyr at de kan ha vansker med å oppleve at verden er et trygt sted å være, derfor trekker de seg ofte unna og kan ha vansker med å «lese» andre mennesker. De kan få smerter i kroppen, kan være mye psykisk helsevern, er det også høy forekomst av grenseoverskridelser. I samhandling med andre kan disse barna ha vansker med å følge med. De sliter med planlegging og organisering, de strever med å få med seg hva som blir sagt, de blir «aldri» ferdig med ting, de har ofte lærevansker, og de sliter med å se seg selv og 36 < Fagbladet 3/2014  fbaargang2014 fbseksjonKIR