12 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 | fram til å være mer til stede, kunne gi en mer helhetlig pleie og ha tettere kontakt med de pårørende. – Det tar lang tid å bygge opp tillit og en god relasjon. Når tilliten er på plass, er det enklere å oppfatte endringer og sykdomstegn. Personer som har langt utviklet demens, kjenner ikke igjen navnet mitt, men derimot ansiktet og stemmen. Det å ha tid til å sette seg ned med en kaffekopp og ta en støttesamtale med bruker, er svært viktig og fanger opp mye, sier hjelperen i blå omsorgsuniform. STORTRIVES MED NY ARBEIDSMÅTE – Jeg stortrives med å jobbe på den nye måten. Før kunne jeg ha vondt i magen fordi jeg ikke visste hva jeg møtte. Jeg gruet meg til lange avstander og mye stress, sier Bekkesveen. Hun fyller kjøleskapet til Aase, ser til at hun steller seg og presenterer henne for ulike aktivitetstilbud i bydelen. Men Bekkesveen framhever den viktigste og mest undervurderte oppgaven de ansatte i hjemmesykepleien jobber med, nemlig kommunikasjon. – Ofte er Aase utrygg og engstelig, hun tror det har vært noen innom leiligheten hennes uten at hun selv har vært til stede. Da bruker jeg lang tid på å gjøre henne trygg, lytte og snakke om det som har skjedd. Det er viktig at min kommunikasjon er preget av ærlighet, respekt og innlevelse. Bare slik kan jeg bygge gode relasjoner. FÅR HJELP TIL Å HUSKE Bekkesveen er opptatt av å snakke om ting på en naturlig måte, slik at brukeren får hjelp til å huske. Hun unngår å bruke ord som husker du eller hvorfor. Ofte henter hun opp minner og historier fra tidligere samtaler. Det hjelper Aase med å huske livet sitt og gir de to gode opplevelser og mye latter. Et annet viktig hjelpemiddel er å skrive inn i en bok navnet på hjemmehjelperen, hva personen har gjort og om det er morgen eller kveld. Slik kan brukeren lese i boka og med det huske at hun har hatt besøk eller finne ut at de ansatte i hjemmesykepleien ikke har vært der ennå. JENTENE KJEMPER OM GUTTENE Flere ganger i uka oppsøker Aase sosiale tilbud, blant annet på eldresenteret. – Jeg skal dit senere i dag. Der er det mange kjekke gutter. Ja, vi MÅ slåss om dem, sier Aase. PÅ JOBB / DEMENSOMSORG UTDANNELSE, ARBEIDSMILJØ OG LØNN Linn Bekkesveen lister opp tre punkter for å gjøre hjemmeomsorgen til et attraktivt yrke: 1. Faglige oppdateringer og kurs i demensomsorg. Det bidrar til å skape dyktige og engasjerte ansatte. 2. Godt arbeidsmiljø. Her er det avgjørende at pleierne slipper å stresse, får nok tid og har ledere som er lydhøre for de ansatte. 3. God lønn. FLOTTE ANTREKK: Vibeke Thoresen Viig er Aase Bunes’ nærmeste pårørende. Aase kan bo hjemme takket være demensomsorgen i Oslo, men nå skal hun kle seg for gutta på eldresenteret.  fbaargang2017 fbseksjonFEL